For mange unge fotballspillere er drømmen tydelig: å bli proff. Veien dit går gjennom mange treningsøkter, kamper og reiser – og samtidig gjennom ti år på skolebenken.
Denne artikkelen ser på hvordan unge spillere i Norge kombinerer satsing på fotball med skolegang: hvordan systemet er bygget opp, hvor trangt nåløyet faktisk er, hvilke skoletilbud som finnes, og hva som skal til for at begge deler skal fungere.
Nåløyet er trangere enn mange tror
Fotball er verdens største idrett. Anslag basert på internasjonale kartlegginger tyder på at rundt 270 millioner mennesker spiller fotball regelmessig, mens bare i størrelsesorden 110 000 regnes som profesjonelle spillere.
En beregning anslår at sjansen for at en norsk gutt når toppnivå i fotball er omtrent én av 777. Tallet skal ikke leses som en fasit, men det illustrerer poenget: svært mange satser, mens få ender opp med å leve av sporten.
Det gjelder også dem som allerede regnes som talenter. En norsk studie fulgte 108 spillere som hadde vært innom de aldersbestemte landslagene, over en tiårsperiode. Mange spillere er innom slike tiltak, mens antallet som til slutt etablerer seg som proffe, er langt lavere.
Dette er ikke et argument mot å satse. Det er et argument for å satse og ha en plan B.
Slik er talentutviklingen organisert i Norge
Norsk fotball har en tydelig struktur for spillerutvikling. Norges Fotballforbund driver Landslagsskolen, som identifiserer og følger opp de mest lovende spillerne i alderen 12 til 16 år gjennom sonelag, kretslag og samlinger.
Parallelt har toppklubbene bygget ut egne akademier, og ordningen med kvalitetsklubber skal sikre at breddeklubbene har skolerte trenere og et forsvarlig tilbud.
Et poeng som ofte understrekes i fagmiljøene, er at det er vanskelig å forutsi hvem som blir best. Spillere modnes til ulike tider, og spillere født tidlig på året har historisk vært overrepresentert på utviklingstiltak – rett og slett fordi de er fysisk lengre kommet enn jevnaldrende. Vil du lese mer om norsk fotball generelt, finner du en egen side om fotball i Norge.
Skoletilbud for deg som satser
På videregående finnes det flere måter å kombinere skole og fotball. Hovedskillet går mellom å velge et eget idrettsrettet utdanningsprogram og å satse ved siden av vanlig skolegang.
| Løsning | Hva det innebærer | Gir studiekompetanse |
| Idrettsfag med toppidrett | Treårig studieforberedende program med trening i skoletiden | Ja, generell studiekompetanse |
| Studiespesialisering med toppidrett | Vanlig studiespesialisering der toppidrett inngår som programfag | Ja, generell og eventuelt spesiell |
| Vanlig skole + klubb | All trening skjer utenom skoletid, i klubbregi | Ja, avhengig av program |
Idrettsfag er et treårig studieforberedende utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse, altså grunnlag for å søke høyere utdanning. Innenfor programfaget toppidrett trener elevene målrettet i egen idrett i skoletiden, ofte to til tre økter i uken.
Enkelte skoler har såkalt spisset toppidrett, der tilbudet kvalitetssikres i samarbeid med Olympiatoppen, og flere har samarbeidsavtaler med lokale toppklubber. Noen skoler legger også til rette for at elever kan bruke fire år på videregående i stedet for tre, slik at belastningen blir håndterbar.
Dobbeltkarriere: der skolen ofte kommer i andre rekke
I forskningen kalles det å satse på idrett og utdanning samtidig for dobbeltkarriere. Nyere norsk forskning på unge fotballspillere peker på et tydelig mønster: spillerne får gjerne god tilrettelegging for det sportslige, men i mindre grad for det faglige.
Konsekvensene er konkrete. Reiser til kamper og samlinger fører til fravær. Treningsmengden gir trøtthet på skoledagen. Og når man først har mistet undervisning i et fag som bygger stein på stein – typisk matematikk – blir det fort vanskelig å hente seg inn igjen.
Her handler det først og fremst om å oppdage etterslepet tidlig. Mange løser det gjennom dialog med skolen og avtaler om utsatte innleveringer, mens noen familier velger å supplere med undervisning utenom skoletid. Aktører som gotutor tilbyr for eksempel én-til-én-undervisning for elever i både grunnskole og videregående, på nett eller fysisk, noe som kan gjøre det enklere å ta igjen enkeltfag i perioder med mye reising og kamper.
Poenget er ikke å legge enda en aktivitet på en allerede full kalender, men å sørge for at det faglige ikke blir den delen som stille glipper.
Praktiske grep som fungerer
Erfaringene fra skoler og klubber peker på noen enkle prinsipper:
Snakk med skolen tidlig. Kontaktlærer bør vite om kampprogram og samlinger i god tid, ikke dagen før.
Planlegg fraværet. Får du terminlisten tidlig, kan innleveringer og prøver flyttes før de kolliderer.
Prioriter hvile. Søvn påvirker både restitusjon og læring. Å kutte i søvn for å rekke begge deler gir som regel dårligere resultater i begge.
Ta tak i faget, ikke karakteren. Et hull i forståelsen vokser hvis det ignoreres. Det er lettere å ta igjen to uker enn to semestre.
Ha en samtale om veien videre. Overgangen fra videregående er en kritisk fase for mange som satser. Flere skoler samarbeider med karriereveiledningstilbud i idretten nettopp av den grunn.
Hva skjer hvis fotballen ikke bærer?
De aller fleste som satser i ungdomsårene, ender opp med å spille fotball på et annet nivå enn de drømte om – eller å legge opp tidlig på grunn av skader.
Det er her studiekompetansen viser seg å være mer enn et sikkerhetsnett. Den gir mulighet til å studere videre, og for mange betyr det å kunne bli i fotballen i en annen rolle: som trener, i klubbadministrasjon, innen fysioterapi, medier eller spillerutvikling.
Ofte stilte spørsmål
Hva er idrettsfag?
Idrettsfag er et treårig studieforberedende utdanningsprogram på videregående som gir generell studiekompetanse. Elevene har idrettsfaglige programfag i tillegg til fellesfagene.
Hva er forskjellen på idrettsfag og toppidrett?
Idrettsfag er selve utdanningsprogrammet, mens toppidrett er et programfag der du trener målrettet i din egen idrett i skoletiden. Toppidrett kan også tas ved studiespesialisering på enkelte skoler.
Mister man muligheten til å studere hvis man velger idrettsfag?
Nei. Idrettsfag gir generell studiekompetanse. Ønsker du studier med krav om spesiell studiekompetanse, for eksempel realfag, må du velge programfag deretter – noe flere skoler legger til rette for.
Hvor mange blir egentlig proffe?
Svært få. Anslag tyder på at rundt 110 000 av verdens omtrent 270 millioner spillere er profesjonelle, og en beregning anslår sjansen for en norsk gutt til om lag én av 777.
Kan man bruke fire år på videregående?
Ja, enkelte skoler legger til rette for et fireårig løp for elever som trenger det for å kombinere skole og satsing.
Hva gjør man hvis man havner bakpå faglig?
Ta det opp med skolen tidlig. Mange får tilrettelagt innleveringer og prøver, og noen supplerer med undervisning utenom skoletid for å ta igjen enkeltfag.
Når er overgangen mest krevende?
Overgangen fra videregående til tiden etter regnes som en kritisk fase, både for dem som satser videre og for dem som avslutter satsingen.